Hva er det verste som kan skje?

Grundertips

Jeg skulle på Synlighetstreffet til Trine Grung å møte bare ny mennesker. Jeg visste at det var mange, flinke grunderkvinner der, og selv om vi er blitt "kjent" i facebook-gruppen, så hadde vi ikke truffet hverandre i virkeligheten. For meg var dette i seg selv et steg ut av komfortsonen min. Jeg kom senere enn de andre, og når jeg kom inn i rommet stod det en dame og pratet. Jeg antok at dette var en foredragsholder. Jeg fant meg en plass og etter kort tid gikk det opp for meg at de holdt på med "runden rundt bordet".

Pulsen økte og jeg kjente et øyeblikks panikkfølelse. I tillegg til at jeg ikke kjente noen, skulle jeg attpåtil stå foran alle de andre og komme med noen kloke ord. Jeg trakk pusten og tvang meg til å tenke rasjonelt. Vi var alle her i samme båt - kunne de så kunne jeg. Men, hva hadde jeg å si? En wannabe grunder med en drøm i magen og en lidenskap for webdesign. Det ble min tur, hjertet hamret og alles blikk var rettet mot meg. De første ordene kom ut med skjelvende stemme, men jeg overså det og fortsatte å snakke. Og så bare kom ordene av seg selv, jeg fikk prate om min lidenskap og publikum var interessert og lyttende. Det hele ble en veldig positiv opplevelse og noe jeg kommer til å øve meg mere på.

Det jeg gjorde her var å ta et digert skritt ut av min komfortsone. Og hva er det som skjer når vi tør å trå ut av komfortsonen? Vi utvikler oss! Dersom vi aldri gjør noe annet enn det vi alltid har gjort, så står vi på stedet hvil. Det er en deilig følelse å kjenne at en mestrer noe nytt. Kan anbefales!

Når jeg skal gjøre noe nytt, som føles skremmende og uoverkommelig, så spør jeg meg selv "hva er det verste som kan skje?" Og visst det eneste svaret er "å dumme meg ut", så får det heller stå til. Heller det enn å gå glipp av noe morsomt!

Husker du sist du gjorde noe som var utenfor din komfortsone?

utenfor comfortsonen

Bildet viser noen av mine stunt - langt utenfor min komfortsone.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

17 Kommentarer

  1. Vigdis

    Hei Carol! kjente meg veldig godt igjen der. Jeg kom rett før deg, og fikk den samme følelsen. Enda jeg er vant til det i forskjellige jobbsammenheng. Vil helst være usynlig 🙂 Du hørtes imidlertid ut som om du ikke hadde gjort annet!!

    Svar
    • Carol

      Hei Vigdis, og takk for sist!

      Ja, er det ikke ofre sånn at vi tror at alle andre er så “verdensvant”, så viser det seg at de fleste er litt usikker i slike situasjoner. Da er det så bra at vi bare hopper i det og som regel går det bra 🙂 Og tusen takk for komplimentet! Du var jo selv kjempeflink!

      Klem fra meg

      Svar
  2. siri Berntsen

    Kjempeflink var du! Og så morsomt at du delte dette her.

    Svar
    • Carol

      Hei Siri, tusen takk! Og takk for sist 🙂

      Ville gjerne dele litt om dette, for jeg mistenker at det ikke bare er meg som har det sånn he he.

      Svar
  3. Hanne Nygård-Bøe

    Takk for sist! Hadde akkurat samme følelsen som deg, og tror du har rett i at mange har det slik. Men gruppen var jo fantastisk! Og du framstod som om du aldri hadde gjort annet. Kjempeflink!

    Svar
    • Carol

      Hei Hanne. Takk for sist, veldig kjekt å bli kjent med deg! Tusen takk for god tilbakemelding. Bra at “kaoset” inni en ikke alltid vises utenpå ha ha. Synd jeg bare fikk med meg en del av presentasjonene, men alle var så dyktige. En herlig gjeng og det hjelper masse 🙂

      Klem Carol

      Svar
  4. Marit Silseth

    Du presenterte klart og tydelig, samtidig som du fikk frem “passion” for det du driver med. Og er det så farlig om man skulle dumme seg ut av og til da? Kathrine Aspaas i boka Raushetens Tid snakker om det å være feiltastiske, nemlig – det du også sier – at det er våre feilskjær som gjør at vi utvikler oss. Stå på videre, Carol!

    Marit

    Svar
    • Carol

      Tusen takk Marit! Setter utrolig pris på en sånn flott tilbakemelding. En av de tingene som er fint med det å få noen år på baken, er at vi tør å gi litt blaffen. Ikke ta oss selv så høytidelig 🙂

      Ha en fin kveld

      Svar
  5. janne Stensrud

    Hei Carol!
    Presentasjonen din ga ikke noen form for synlige tegn på at dette var skummelt!!! Bortsett fra hva du fortalte. Synes dette var tøft gjort av deg. Jeg tenker dette har noe med å ta steget og ville utvikle seg videre. Du er flink, og har en flott og synlig nettside. Ble forresten inspirert, da jeg holdet på å utvikle min,. Har et firma som gjør dette, og tror det vil bli bra!
    Lykke til videre:) du vil nok fortsette og kunne gjennomføre dine mål!! Stå på!!
    Fra Janne

    Svar
    • Carol

      Hei Janne!
      En stor glede for meg å lese de flotte ordene du skriver til meg. Dette varmer og gir inspirasjon til videre arbeid og utvikling. Tusen, tusen takk! Veldig hyggelig å bli kjent med deg og gleder meg til å se nettsiden din når den er ferdig.
      Klem fra Carol

      Svar
  6. Ingveig Kjersti

    Jeg var ikke der, Carol. Men kjenner til at mange føler seg ubekvemme i slike situasjoner. Jeg tenker slik at hvis jeg kan stå ansikt til ansikt med en person, så er det å stå foran mange som at jeg står ansikt til ansikt med en person gange x. Verre er det egentlig ikke.
    Samtidig tror jeg at litt “lampefeber” er et nyttig verktøy til å skjerpe seg litt.

    Det viktigste du sier her er det med å gå utenfor komfortsonen. Hvis vi blir sittende i det trygge, kommer vi aldri videre. – Jeg jobber med å gå ut av komfortsonen skritt for skritt nå, mens jeg arbeider med prosjektet mitt På reise i mammas sandaler. – Siste store skritt ut av denne berømmelige sonen var mandag morgen, første gang på radio – på direkten og uten å ha forberedt noe med reportene. Men, for en følelse det var etterpå å få fantastiske klapp på skulderen av mennesker som hadde hørt meg. Fantastisk å se at besøkene på hjemmesiden min øker. Og gleden er størst fordi jeg vil hylle min mamma.

    Neste skritt nå er å levere ukens arbeidsoppgave til min Coach i USA, Holli Walker. Bare det å starte Coaching med en så anerkjent Coach på skype og på engelsk, det var også å skyve komfortsonen videre. Men, for en dame! Og for en visshet hun gir meg i å stille krav for å nå neste mål: Min og min eldste brors lykkelige og storartede reise til Madagaskar i mammas sandaler. – Nå handler det om å skaffe seg finansiering til en fantastisk tur.

    Det var litt om min vandring ut av komfortsonen – siden du spurte så pent!

    Lykke til Carol med dine neste steg. – Helt enig: hva er det verste som kan skje? Bagateller, egentlig.
    Klem fra Stavanger

    Svar
    • Carol

      Hei Ingveig!

      Veldig hyggelig med et flott, innholdsrikt innlegg fra deg. Setter stor pris på at du deler.

      Jeg fikk dessverre ikke med meg din “opptreden” på radioen. Kan bare tenke meg til hvor spennende det må ha vært for deg – få prate om det flotte prosjektet om din mor som du holder på med. Det var vel et strålende, flott steg ut av komfortsonen tenker jeg 🙂 Det å ha en egen Coach høres også utrolig spennende ut! Vil ha!! he he

      Lykke til med finansiering av turen og din vandring videre. Jeg følger med på deg 🙂

      Kle Carol

      Svar
    • Carol

      Klart du må få lov til det 🙂 Dette må dere lese folkens!

      Svar

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kanskje du også vil like disse

INNLEGGENE

Bli synlig på nett